«På rekke og rad står robuste langbord til 100 gjester. Det er høyt under taket, og plass til latter og glede, alvor og diskusjon, nye bekjentskaper og gamle kjente.»
Fra høy til samlingsplass
På høyloftet i det siste bygde stenfjøset stenfjøsene på Rønningen gård i Dalsbygda, står robuste langbord på rad og rekke. De gamle materialene og den tradisjonelle byggeskikken, sammen med innslag fra vår tid, skaper en samlingsplass i et særdeles hyggelig miljø der man føler seg hjemme.
Rønningslemmen er stedet der bygdafolket kan samles, og de utabygds fra kan få en opplevelse av Dalsbygda de sent vil glemme.
På Rønningen gård lever 100 sauer sine glade dager i Dalsbygdas landlige omgivelser. På sommerstid trasker de, tradisjon tro, på setra der gresset er ekstra grønt og kosten naturlig variert. Utmarka blir utnyttet godt og kjøttproduktene blir så mye bedre.
Bra for dyra, bra for deg som skal spise kjøttet og bra for kulturlandskapet.
På menyen står deilig, hjemmelaget mat med alle de lokale råvarer naturen har å by på. Ekstra godt lammekjøtt fra dyra på gården, mandelpoteter fra egen åker og bær og sopp sanket i nærområdene. Sammen med sitt eget øl – Dalsbygdølet – byr Rønningslemmen på en usmykket, men rik smaksopplevelse.
I Dalsbygda, bygda der alle kjenner alle, dugnadsånden står sterkt og jordbruket lever i beste velgående, ligger Rønningen gård som en perle midt i.
Gårdens historie skriver seg tilbake til 1808, da den ble utskilt fra Mestu. Hardt arbeid, engasjement og idealisme har vært en drivkraft fra den første brukeren, Jon Jonsen, til dagens Per Martin og Anne Berit Rønningen. Som i resten av Dalsbygda har mjølkeproduksjon vært viktig på Rønningen gård. Helt til 1962. Deretter har det vært sauedrift på gården.
I 1889 ble Rønningen delt i to, og gården ble ikke ett igjen før Per Martin og Anne Berit samlet Rønningsgårdene til én igjen i 2009.