Familiejulebord
Tradisjonelt julebuffet for store og små.
Søndag 19. desember fra kl. 15:00
Det serveres Julebuffet med varme og kalde retter, desserter og kaffe
Pris: 300 kr for voksne og 150 kr for barn under 12 år.
Bordbestilling / påmelding til post@ronningengard.no eller 95791998
5 gode grunner til å besøke Rønningslemmen i Dalsbygda!
1. Lokalet og fasilitetene
Når du kommer inn på Rønningslemmen får du en god og spesiell følelse bare ved å stige inn døren! Et unikt lokale perfekt rigget for et hvilket som helst arrangement. Lekkert interiør med som gir deg gårdsfølelsen, men likevel et helproft lokale som oser av sjarme og atmosfære. Dette må du bare oppleve!
2. Maten
Blant friske, grønne enger i fjellbygda Dalsbygda, beiter sau og lam som blir til tradisjonelle lokalmatopplevelser. Dalsbygdølet, med sin milde, runde smak og krydderpreg, er den perfekte følgesvenn til måltidet. Når du kommer til dekket bord på Rønningen kan du bare glede deg til et uforglemmelig måltid, servert på lekkert vis og så mye du bare orker. Du vil neppe glemme det med det første.
3. Ferdig konferansepakke
Hos oss får du en skreddersydd pakkeløsning for deg og dine kollegaer! Dere får tilgang til våre konferanselokaler med alle fasiliteter, god mat fra vårt eget kjøkken og unike omgivelser. Vi sørger også for overnatting og transport. Vårt konferansetilbud passer for både små og store grupper. Du kan arrangere både møter, seminarer og konferanser i tillegg til det hyggelige sosiale etterpå. Alt sammen på Rønningslemmen.
4. Vertskapet
Anne Berit og Per Martin er særdeles hyggelige folk som med gjestfrihet og kapasitet leverer opplevelser og flotte arrangementer! Lokalene underbygger dette med særpreg og trivsel. Ta kontant og få en trivelig prat! Vipps har du sikret deg et minne for livet på dager som betyr noe spesielt for deg, enten det er dåp, bryllup, konferanser eller en vanlig fest. Rønningslemmen kan brukes til alle sammenhenger!
5. Dalsbygda
Dalsbygda er verdt et besøk i seg selv. Den lille bygda med et stort hjerte!Her yrer et levende samfunn, der dugnadsånden og samarbeidsviljen er stor i alle sammenhenger. Det er en formidabel optimisme i bygda, også gjennom marginale tider. Jorda er karrig og sommeren kort, vinterstilongsen er det viktigste plagget, og når sola stikker fram og også sommerstilongsen kan legges bort for en kort stund, blir det moro i Dalsbygda.
På Rønningen gård er mulighetene mange for store og små opplevelser. Ditt arrangement kan bli akkurat som du vil, vi hjelper deg gjerne med dine ønsker og behov!
Dalsbygda
Den lille bygda med et stort hjerte
Her yrer et levende samfunn, der dugnadsånden og samarbeidsviljen er stor i alle sammenhenger. Det er en formidabel optimisme i bygda, også gjennom marginale tider. Jorda er karrig og sommeren kort, vinterstilongsen er det viktigste plagget, og når sola stikker fram og også sommerstilongsen kan legges bort for en kort stund, blir det moro i Dalsbygda.
I den stille naturen nyter 500 innbyggere livet. Her har de alt de trenger; skole, butikk, idrettslag, skytterlag og hverandre. Og skulle det være noe de mangler, bygger de det på dugnad. Slik ble fotballbanen, skistadionen, hoppbakken og samfunnshuset til.
Middelalderen
Allerede under middelalderen, på 12-1300-tallet, fantes det bosetting i Dalsbygda. Svartedauen tok med seg de fleste, som så mange andre steder, men en slik fin plass fikk ikke stå øde, og på 14-1500-tallet kom det folk igjen. Her levde de av mjølk og kjøtt, og allerede under dyretellingen i 1550 var det mye gårdsdyr i bygda.
På denne tiden lå alle bruk i Dalsbygda under kongen, og de som bodde her var leilendinger, de leide gårder og land. På 1600-tallet fikk kongens generaler og oberster lønn i form av land, og da gjerne i de karrige områdene som Dalsbygda, Os og Røros. Generalene og oberstene var ikke videre interessert i det arbeidsomme livet her, og solgte gårdene videre til leilendingene. I 1666 fikk Dalsbygda sitt første selveide bruk. Driften var hovedsaklig naturalhusholdning på gårdene, og dalsbygdningene var selvforsynt. Noen spedde på med litt arbeid i gruvene på Røros, og noen leverte mat på Røros da jordsmonnet var atskillelig bedre i Dalsbygda.
Men, i 1850 kom en storsatsing på jordbruk, og det blomstret opp med større gårder og utviklingen gikk framover. På det meste hadde den lille bygda hele 140 mjølkeprodusenter. På sommerstid gikk alle dyra til seters, og de byttet på å bruke Kjurrudalen og Vangrøftdalen annethvert år. Slik slapp de å dyrke mye hjemme på gården, og gresset i dalene var dessuten av bedre kvalitet. Kanskje også litt grønnere. Det heter seg også at smøret var gulere de årene dyra beitet i Kjurrudalen. Også i dag er setringen verdifull for gårdbrukerne, og 25 setre er fortsatt i drift.
Jordbruket har bestandig hatt sine bølgedaler, så også noen tiår etter 1850. Men, rundt 1950 skjøt det fart igjen, og selv om det har vært en nedgang de siste årene, holder dalsbygdingene seg fast. 80 gårdsbruk er fortsatt operative, og 40 mjølkeprodusenter er igjen og holder liv i den tradisjonelle landbruksbygda.
Den flotte naturen rundt Dalsbygda innbyr til jakt og fiske, og de kan skilte med Norges beste rypeterreng. Folk kommer langveis fra for å jakte, og ikke minst for naturopplevelsen. Forollhognatoppen betegner dalsbygdingene som sin, og Forollhogna byr på kanskje Europas beste reinsjakt. Villreinstammen her er helt unik. I fjellvannet svømmer ørret av den beste kvalitet, og bær og sopp vokser så det er nok til alle.
Nye tider
Dalsbygda var veldig tidlig ute med elektrisitet, og noen gårder fikk strøm allerede i 1910. Dette ble en kostbar affære for mange, og mange gårder slet økonomisk som følge av dette. Da var meieridriften en mer lønnsom bedrift, og i 1882 samlet smørlagene i de forskjellige grendene seg til Dalsbygda meieri. Dette ble en stor arbeidsplass, og driften gikk helt til 1987, altså over 100 år. Spesialiteten til meieriet var Langmann, en stor brunost som sies å være spesielt bra om man skal bli en god skiløper.
Og gode skiløpere er noe Dalsbygda har fostret flere av. Annar Ryen er en av de godt kjente, og i 1936 var han den første nordmannen til å slå finnene på femmila i Lahti. Ola Normann Bakken og Kåre Olav Berg var to gode kombinertløpere, og vår tids Therese Johaug har også sørget for å sette Dalsbygda på kartet.Allerede i 1898 startet foreningslivet i bygda, og da med Nansen idrettslag. Skigruppa her har alltid vært driftig, og kanskje nettopp det, sammen med Langemann, har vært suksessoppskriften på å oppfostre gode skiløpere.
Storbrann på Rønningen gård
Natt til 1.desember 2018 bryter det ut brann i et av bolighusene på gården. Huset var utleid og bebodd av to familier, de kom seg heldigvis velberget ut av det brennende huset.
Det var en voldsom vind denne natten og huset var på kort tid overtent, og ikke mulig å redde. Brannmannskapene konsentrerte seg derfor om å berge husene rundt, der i blant Rønningslemmen som lå på samme tun bare noen meter unna.
Den voldsomme vinden gjorde arbeidet vanskelig og gnistregnet sto mot lemmen. Kjøkkenbygget som lå nærmest tok først fyr, og vi trodde lenge skadene var begrenset til denne delen. Utpå ettermiddagen neste dag når det meste har roet seg og bare brannvaktene er igjen ser og forstår vi at omfanget er mye større. Store daler av taket på lemmen har brent og mye av konstruksjonen er også skadet, for ikke å snakke om alle sot- og vannskader.
Dagene som kommer er preget av strakstiltak som å berge ut de eiendeler og kan reddes, blant annet de spesielle møblene våre som var bygget til Rønningslemmen, og antikviteter som vi brukte som pynt i lokalet. Desember går med til møter med forsikringsselskap og varsling av kunder som hadde gledet seg til sine anledninger i året som kom.
Nå er det kommet til 2019 og vi ser fremover, Rønningslemmen skal gjenoppstå! Riving og prosjektering for nybygg er i full gang og i løpet av senhøsten 2019 er vi klare for nye gjester og nye sprell.
Vi er takknemlige for at det gikk bra med alle folk og at det tross alt bare ble materielle skader.
Nyhetssaker om brannen:
Arbeidets Rett» Satser på ny frisk etter dramatisk brann
Arbeidets Rett» Må rives etter storbrann
Arbeidets Rett» Rønningslemmen skal bygges opp igjen
Arbeidets Rett» Krevende slukningsarbeid i Dalsbygda
Historie i landlige omgivelser
Tidslinje, 1808 – 1909
Det er i 1808 historien om Rønningen gård starter, da den ble skilt ut fra gården Mestu på Breen, og fikk bruksnummer 43.
1810-1844 – Jon Jonsen (f. 1768) var yngre bror av han som eide Mestu, og den første brukeren på Rønningen. Jon var gift med Ingeborg Larsdatter (f. 1779) fra Breen, Nygarden, og de hadde ingen barn.
1847 – Rønningen gård deles, og Rønningsmoen får, sammen med en slåtteteig, bruksnummer 44.
1852 – Rønningsmoen blir kjøpt tilbake, og gården får to bruksnumre; 43 og 44.
1844-1849 – Amund Jonsen Os (f. 1812) var født og oppvokst i Tufsingdalen, og tok over Rønningen i 1844. Han og hans kone, Marit Embretsdatter Leren (f. 1815), var også barnløse, og når Amund døde i 1848 giftet Marit seg på nytt med Jakob Embretssen Rønningen (f. 1818) fra Vingelen.
1849-1896 – Jakob eide gården i denne perioden, og etter Marits død i 1860, giftet han seg med Anna Knutsdatter fra Tolga. De fikk flere barn, deriblant Marit (f. 1863), som giftet seg med Elias Pettersen Nygarden fra Ytre Nygarden.
Tidslinlje, 1889-2004
1889 – Mens Jakob og Anna eier Rønningen, deles gården i to, og den nye delen kalles Øvre Rønningen, med bruksnummer 67. Denne delen ble solgt til Johan Ivarssen fra Røste, som ble den første eieren. Hovedbygning, våningshus, stall og sauefjøs fulgte med på Øvre Rønningen, mens hovedfjøset og sommerstue ble på den andre halvparten, delen Anna beholdt etter Jakobs død.
1896-1909 – Elias eide da gården med bruksnummer 43 og 44, men brukte den som et underbruk av Nygarden, der de bodde. I 1909 solgte han gården til Simen Jonssen Grue fra Ytergarden på Gruva, som eide den til 1934.
1897-1934 – I 1897 fikk Johan Mikkelsen Volden (f. 1861) fra Os skjøte på Øvre Rønningen gård med bruksnummer 67. Han kjøpte av Johan Iverssen for 7000 kroner. Den nye eieren var gift med Gea Bersvensdatter (f. 1864) på Osflaten, og de flyttet til Rønningen med sine tre barn, som alle tok Rønningen til sitt etternavn. Johan og Gea var arbeidsomme gårdsfolk, og sammen med sønnen Melkor Marius (f. 1889), bygget og utvidet de fjøset til kufjøs. Det sto ferdig i 1926.
1934-1974 – Simens sønn Thore Simenssen Grue eide gården med bruksnummer 43 og 44, og fram til 2009 er det sønnen John Aage Grue som står som eier.
1934-1955 – Melkor Marius tok over gården Øvre Rønningen i 1934, og giftet seg med Marit Gjelten (f. 1894) fra Stormyra på Os. De fortsatte å drive gården like solid som sine forfedre. Helt til 24. august 1940. Planene for flytting, restaurering og nytt tilbygg til våningshuset av tømmer lå klart, men Melkor druknet i en tragisk ulykke nord for Olbekken. Marit satt igjen med ansvaret for to små barn og gårdsdrifta. Men hun var ei driftig dame, og i 1941 kunne familien flytte inn i ei varmere og større stue.
1955-2004 – Harald Rønningen (f. 1935) tok over gården etter moren Marit, og han giftet seg med Elly Bakken (f. 1945). De drev med ku og sau fram til 1962, og deretter var det bare sauedriften igjen. I 1973 stod nytt sauefjøs på plass, og i 1980 en ny rundsilo. Et nytt våningshus ble bygget i 1975. I 1981 ble det gamle sauefjøset revet, som sto som et skille mellom de to Rønningsgårdene, og i dag står det garasje og vedskjul på samme plassen. I 1989 stod det også et nytt stabbur på gården, en bygning gården aldri tidligere hadde hatt.
Tidslinlje, 2004-2015
2004 – Fjerde generasjon tar over, og Per Martin Rønningen (f. 1967), gift med Anne Berit Nyhaug Rønningen (f. 1977) blir eier av Rønningen gård. Samme år får gården også en ny silokumme med fylltømmer.
2007 – Det gamle våningshuset i tømmer blir kårbolig, og det nye våningshuset blir oppgradert med tilbygg i begge ender.
2009 – Rønningen blir igjen én gård etter 120 år, da Per Martin får skjøte på bruksnummer 43 og 44 fra John Aage Grue.
2010 – Det eldste huset på gården blir revet – vedskjulet.
2011-2013 – Hele våningshuset på bruksnummer 43 og 44 blir restaurert og fjøsvelvet istandsettes til redskapsrom
2013-2014 – Lemmen blir ryddet, og meningen er at det kun er gulvet som må settes i stand. Da gulvet står ferdig er det så fint, at Per Martin og Anne Berit begynner å få andre ideer enn å dekke det med høy og redskaper igjen. Ideen om Rønningslemmen er født.
2015 – Rønningslemmen får nytt tilbygg med kjøkken og kjølerom, klart til å ta i mot gjester fra fjern og nær.
2015 – Juli, offisiell åpning.
2015 – 2018 – Rønningslemmen drives som selskapslokale med alle rettigheter og all mat lages på eget kjøkken. Bedriften er i stadig vekst og fra mai 2018 jobber Anne Berit 100% på Rønningslemmen, nå også med catering.
2018 – Natt til 1.desember rammes Rønningen gård av en stor brann. Et bolighus, garasjen og hele Rønningslemmen blir berørt.
2019 – Rønningslemmen rives og gjenoppbygges!
Rønningslemmen
«På rekke og rad står robuste langbord til 100 gjester. Det er høyt under taket, og plass til latter og glede, alvor og diskusjon, nye bekjentskaper og gamle kjente.»
Fra høy til samlingsplass
På høyloftet i det siste bygde stenfjøset stenfjøsene på Rønningen gård i Dalsbygda, står robuste langbord på rad og rekke. De gamle materialene og den tradisjonelle byggeskikken, sammen med innslag fra vår tid, skaper en samlingsplass i et særdeles hyggelig miljø der man føler seg hjemme.Rønningslemmen er stedet der bygdafolket kan samles, og de utabygds fra kan få en opplevelse av Dalsbygda de sent vil glemme.
På Rønningen gård lever 100 sauer sine glade dager i Dalsbygdas landlige omgivelser. På sommerstid trasker de, tradisjon tro, på setra der gresset er ekstra grønt og kosten naturlig variert. Utmarka blir utnyttet godt og kjøttproduktene blir så mye bedre.Bra for dyra, bra for deg som skal spise kjøttet og bra for kulturlandskapet.
På menyen står deilig, hjemmelaget mat med alle de lokale råvarer naturen har å by på. Ekstra godt lammekjøtt fra dyra på gården, mandelpoteter fra egen åker og bær og sopp sanket i nærområdene. Sammen med sitt eget øl – Dalsbygdølet – byr Rønningslemmen på en usmykket, men rik smaksopplevelse.
I Dalsbygda, bygda der alle kjenner alle, dugnadsånden står sterkt og jordbruket lever i beste velgående, ligger Rønningen gård som en perle midt i.Gårdens historie skriver seg tilbake til 1808, da den ble utskilt fra Mestu. Hardt arbeid, engasjement og idealisme har vært en drivkraft fra den første brukeren, Jon Jonsen, til dagens Per Martin og Anne Berit Rønningen. Som i resten av Dalsbygda har mjølkeproduksjon vært viktig på Rønningen gård. Helt til 1962. Deretter har det vært sauedrift på gården.I 1889 ble Rønningen delt i to, og gården ble ikke ett igjen før Per Martin og Anne Berit samlet Rønningsgårdene til én igjen i 2009.